Everest
Peaks and High
Passes
1. – 20.10 2002
Turen begynte egentlig med en Jotunheimen tur der jeg traff på en danske og en amerikaner på Merumubu dagen før Besseggen. Thomas, dansken, skulle samme høst gå til Everest base camp. Hørtes bra ut og shoppet rundt på nettet, danske Topas som Thomas reiste med virket bra og jeg meldte meg på. På grunn av flyproblemer var turen avlyste noen dager og jeg kontaktet da Peregrin som er et australsk firma. I Nepal var det et opprør mot konge og hans regjering. De var maoister og laget en del bråk. Vi fikk se det ved diverse vegsperringer og masse bevæpnede vakter langs slottet som lå et kvartal nedenfor hotellet vårt som tidligere hadde vært en dronningbolig. Hørte bare skyting en gang.
Everest fra Gokyo Ri
Her er noen bilder som formidler litt av inntrykkene. Utsikt fra Gokyo Ri og andre plasser er umulig å formidle da et bilde ikke forteller mer enn 1000 ord. Det er ikke i nærheten av å være 10% av det hele.
27.
september
Jeg reiste via Borregaard. Det ble litt stress ved avreisen og jeg glemte nesten fjellsko, ”stol” og kamera. Alle ting essensielt for å kunne fullføre turen. Ved innsjekk på Gardermoen fikk jeg lov til å gå utenom automatinnsjekken siden jeg skulle til Nepal. Jeg fikk bare boardingpass til London og beskjed om at baggasjen var sjekket inn til Delhi.
28.
september
Turen til Delhi gikk greit, men her ble jeg spurt etter navn og nummer og videre fly og fikk beskjed om å sette meg inn på transit området. Det var bare 8 timer til flyet gikk, men jeg viste ikke noe om baggasje og ikke noe om boardingpass. Etter lang tid begynte jeg å mase på om hvordan få boardingpass til Kathmandu. Fikk beskjed om at det ville komme noen å spørre meg når det nærmet seg. Det gjorde det, han bad om biletter, bagasjelapper, pass og ville også ha noen penger. Glad og fornøyd var jeg da han etter 30 minutter kom tilbake og hadde ordnet alt, tenkte masse rart i den perioden. Ankomsten til hotellet gikk ok bortsett fra at på vegen passerte vi 3 militærsperringer. Sov godt hele natten.
29.
september
Dette var en ekstradag der jeg surret rundt i Thamel (turisthandleområdet). Det var en turistmaskin der alt tenkelig i ubrukelige suvenirer og fake klær ble solgt. Traff på noen lokale jeg surret rundt med. Dumt igrunnen fordi de plassene vi var på inngikk i vårt utfluktsprogram. Kjøpet også fløyte og spill på markedet. På kvelden traff jeg gruppen som jeg skulle reise med. Det var 2 fra Canada, en fra New Zealand og 9 fra Australia. Spiste på en etnisk restaurant. Helt ok mat, litt krydret, men bra. Så også på etnisk dans. De var ikke så gode. Verst var det egentlig at vi måtte sitte på gulvet.
Bernardine, Peter og Brian
ved middagsbordet.
Dag for sigthseeing. Var rundt noen timer. Fikk se diverse tempel og en kremering etter lokal tradisjon. Den foregikk ved elven med hele familien samlet. Eldste sønn måtte tenne på, han var barbert på hodet og gikk i spesielle klær.
Kremering. Eldste sønn måtte tenne på.
Tempel.
På kvelden var det tid for å pakke og en kamp for å få ned antall kilo. Jeg var litt handikapped da jeg måtte ha med liggeunderlag og litt ”rygghjelp”. Jeg hadde hele tiden trodd at ”high camp” var der vi skulle sove i telt før pass og at vi opp til der måtte bære alt sammen. Etterhvert ble jeg satt inn i fjellklatrer terminologi, high camp er plassen der de starter en klarteekspidisjon.. Vi skulle ikke på noen klatreekspidisjon..... Den store ryggeskken ble dermed pensjonert. Fikk da litt problemer da dagstursekken min ikke var helt i orden. I Thamel har de alt som turister trenger. Hemper til en bergans sekk kjøpte jeg av en gateselger. Jeg er alltid heldig på turer. Var allerede blitt litt forkjølet noe som er utrolig dumt i høyden.
1.
Oktober Avreise + Lukla til Phakding
Opp 0445 etter å ha sovet på guvlet. Vi fant ikke koden for aircondition og det ble fryktelig varmt oppe under taket. Bussturen ut til den kaotiske flyplassen gikk fint. Flyturen med Twinotteren var morro, masse utsikt og stilig landing i oppoverbakke.
I lobby før avreise Gjengen i flyet
Lukla flyplass
Dagens tur var relativt kort. En 4 timers tur med masse pause. Det ble sen lunch som bestod av stekte poteter og tomater. Fikk nå opplever Te-husene. De var omtrent som en norsk turisthytte, men bare med noe enklere standard og enklere skulle det bli. Foreløpig var toalettene bra. Longdrops, men med vann som hjemme.
Tetid ved beer garden.
Så en skummel hengebro litt lengre fremme. Brukte kvelden på krysse den noen ganger for å øve meg. Brukte lang tid første gangen, men det gikk bedre etterhvert.
2.
oktober Phakding
til Monjo
Klart morgenbilde av et lite fjell.
Kort tur i dag også. Bare noen timer og rikelig med tid til å slappe av. På vegen ble måtte vi krysse diverse broer og ble kjent med noen små slitere:
Yak på broen. Det var masse av dem som transporterte diverse varer, masse turist relaterte
På ettermiddagen var vi en liten tur opp til en skole. Den var sponset av noen japanere.
Jeff og Mark har samme type kamp som ungene på skolen.
Ungene på skolen synes det var fryktelig morro med de tursitene som kom opp og lekte med dem, spilte fotball, volyball og hermet etter lekene deres.
Lokalt forbrenningsanlegg for søppel vedskolen.
Neste dags bro var høy, men jeg øvet meg allene noen ganger og det gikk bra. Måtte ”tigge” for å komme inn i nasjonalparken der broen lå. Her ble jeg angrepet av en ku som overhode ikke likte meg. Måtte hoppe opp på et gjerde.
3.
oktober Monjo
til Namche Bazar
Hadde litt mageproblemer i dag. Namche er ”hovedstaden” i Khumbu som er navnet på området der Everest ligger. Det var rolig vandring første delen av dagen og så var det opp. Før dette var det en fin liten bro:
Denne broen krevde mot. Ble etterhvert godvenn med den og tok bilder fra midten.
Fikk bare bilde av en Australsk ”øvesherpa”. Blide av Namche med marked for tibetanere.
Her er første glimt av fjellet vi strever for å kunne skryte av å ha sett.
Litt spesielt at det var portforbud i Namche på grunn av maoistopprøret. Telefonsentralen og slikt hadde blitt ødelagt ikke lang tid i forvegen. Fikk sendt kort hjem.
4.
oktober Namche
– ”hviledag”
Gikk tur til Everest View hotell. En liten morsomhet, bygd for Japanere som skulle flys inn og betale masse for å se Everest. Bare en liten ting. Det ligger på over 4000 meter og det er livsfarlig for enkelte å fly direkte inn til en slik høyde. De måtte bygge om og få trykksatt rommene. Hotellet går ikke så bra nå. Været var som det typiske, klart om morgenen og overskyende og tåke utover mot kvelden.
Namche på vegen opp til Everest View hotell.
Fant av alle ting et Rosenborgskjerf på en pub i Namche. Toalettene hadde begynt å nå standarden, et hull i gulvet og masse lukt.
5. oktober Namche til Tenboche
Mange fine bilder å ta... Marked i Namche.
På lørdagsmarkedet i Namche kommer folk ned fra dalene for å bytte og kjøpe varer, alt fra sjokolade, klær, Whisky, kjøtt, osv ble omsatt. Fin tur opp til Tenboche. Traff den lokale lamaen, jeg var den eneste som ikke ble velsignet av ham rett og slett fordi jeg respekterer religionen og ville ikke håne ham ved å be om å bli velsignet. Vi begynte å føle høyden. Var på rundt 4000 meter. Dett ble kaldt på natten. Sikkert under 0. Merket litt til høyden. Trykket var 623 Kpa mot 1013 som normaltrykk.
6. Oktober Tengboche
til Dingoche.
Besøkte morgenbønnen på munkeklosteret. Det var kaldt, masse mumling når de plutselig begynte å be. Så også film det var mer eller mindre tigging til munkene. Fikk utover dagen renende nese og begynte å hoste.
Te tid. Anvendt fysikk for å varme vann
Typisk sti og natur Avgang ved klosteret.
7.
oktober, ”hviledag”.
I dag hadde vi en dagstur oppover til 4800 meter. Tungt, fryktelig tungt, fikk litt lett hodepine.
Ama Dablum Mange varianter
Tehus
Uttrykket tehus stammer fra tidlige tider der folk banket på et hus og spurte om mat og husly, de fikk alltid servert te.
Hadde
litt lett hodepine og var sliten og gikk derfor ikke på besøk til sykehuset i
nabobygda. Turen tok en time og de som
var med ble overrasket av masse snø på vegen.
Forsiktig oppover fra Dingboshe – Chukhung som er på 4780. Her var trykket på 579, ikke så mye. Merket litt til høyden. Måtte konsentrere meg om å puste jevnt og rolig. Jeg hadde en hvilepuls på 90, når normalpulsen i hviletilstand er rundt 50 så er det lett å forstå at det var strevsomt. Magen funket ikke helt skikkelig etter forvarslet i Monjo uten at det skapte problemer.
9. Oktober
Våknet til snø og dårlig sikt. Måtte ”ligge på været” til lunch og gav opp første pass på grunn av været. Egentlig bra for meg da ryggen ikke ville like å gå på glatte sten. Gikk tilbake til Dingboche. Treff tre dansker der, en koselig jente. De betalte 15 kronder dagen for å sove og 50 kroner dagen for guide. Ikke mye. Skal jeg tilbake blir det den varianten. Guiden ”fant” de tilfeldigvis på et tehus.
10. oktober Dingboche – Lobuche
Turen var hard. Lett før lunch og deretter kraftig stigning opp. Tungt. Fikk hodepine og tok dispril. Måtte ligge å hvile på rommet der det var 6°C klokken 16. Det var to italienere som hadde vært for tøffe med stigningen og var helt kjørt og spøy. Nydelig lege som snakket med dem.
Nydelig vandredag Utsikt
Enkelte ganger var det vanskelig å gå videre.
11
Oktober Loboche
– Goark shep
Nok er fryktelig hard dag. Gikk et par hundre meter opp i løpet av 3 timer. Ble rett og slett svimmel og hadde problemer med å gå. Hvilte fryktelig ofte selv på flatmark. Hadde overhode ikke lyst på mat til lunch, et dårlig tegn. Muligheten for å gå til bace camp ble avslått. Dagen i morgen er forventet å være et av turens høydepunkt og å ta seg ut nå for å se en ur ble ikke så interessant.
12 Oktober Kalapattar
Sov i tremannsrom uten gulvplass. Hadde kun plass til bagen. Hard tur opp 300 meter til 5545. Måtte gi fra meg sekken til en av Sherpaene. Det gikk rett og slett for sent. Var sistemann opp. Fikk ikke hodepine før slutten. Utsikten var helt upåklagelig.
Everest and I Fint?
Turen tilbake fra Goark Shep til Loboche var nesten like tung som turen opp, litt bedre dog.
13.
oktober Loboche – Chola la champ.
Litt av uendelig masse inntrykk.
14. oktober over Chola la.
På morgenen klødde det noe vanvittig i håret. Det var tross alt 14 dager side siste vask. Det var heldigvis en bekk og jeg hadde noe lunket vann på en flaske. God kombinasjon selv om det var kuldegrader, kaldt men kløen forsvant. Turen opp til passet var hard, men det var ikke spesielt bra utsikt fra selve passet, delvis på grunn av lavt skydekke som kom som normalt utover dagen.
Passet Sherpaer
Sherpaene bærer 2 blå bagger som tilsammen veger 25 kg og de bærer en del i tillegg. Det er enkelt å forstå at sherpaene gjorde turen mulig. Uten dem ingen topper og pass. Tungt nok med seg selv og en 4-5 kg i sekken.
Nic ved passet.
Det var vanvittig morro på vegen ned fra andre siden av passet. Bratt og snø. Rant på skoene ned. Ingen av de andre hadde sett noe slikt. Stoppet ved Charshung istedefor å gå de to siste timene til Gokyo. Hadde kostet mye hosting å gå dit. Teltet.
15.
oktober Charslung
- Gokyo
Her var vi litt utenfor allfarveg, men fortsatt mulig å få kjøpe alt som trenges, whisky og sjokolade. Hadde minusgrader i teltet. Utrolig tung dag. Hardeste til nå. Nesten flatt, men strevde fryktelig i de to timene turen varte. Ble svimmel i oppforbakkene. Forstår det egentlig ikke. Hoster mye.
Teltplassen vår.
Gokyo var nydelig.
16. oktober
Ikke hotellstandard Noen ganger er det all right utsikt.
Opp til Gokyo Ri Morgenutsikt.
Turen opp gikk relativt greit. Holdt god fart første 400 høydemeter, men strevde litt de siste 150. Nydelig utsikt, bedre enn Kala Pattar.. Hardt å gå derfra på grunn av uforglemmlig og ekstremt nydelig utsikt. Sol fra skyfri himmel, klart. Beste dag på beste utsiktspunkt. Kan det bli bedre.
Everest and I.
Everest.
17. oktober Gokyo - Renjo La - Marlung.
Alle te-hus skrøt av å ha dusj. Merk ”bøtta” på toppen. Her ble det tømt oppvarmet vann.
Turen opp til passet var hard. Måtte gå rolig, et lite skritt av gangen, men kom hostende opp.
Høydeskrekken min ble noen ganger satt på prøve. Tauet var ikke det værste, men måtte gå 50 meter der det var like bratt og isete, men uten sikring utover vandrestavene. Hadde det igjen morro med ”skisko”. Hard dag. Merkelig med hosten min, den skrudde av i løpet av dagen. Fra å hoste hele tiden til ikke noe var veldig bra.
18.
oktober Marlung
– Namche.
Turen nedover dalen var en opplevelse. Vi kom utenfor allfarveg og dermed fikk se mer hvordan de levde de som ikke var i turistløypen.
Landsby Slik så vi ut. David and Karen.
19.
oktober Namche
til Phankding
Enkel ”løpetur nedover”. Mark var som normalt en racer. Ville stoppe, men da meg og Jeff fortsatte tok han oss igjen. Han måtte som normalt være først og tøffest. Stakkars konen René. Mark kan være glad for at det var et knippe single gutter som tok seg av henne når han ”hadde stukket av” med deres felles vann og proviant.
Besøkte også lørdags markedet i Namche. For 2 uker siden måtte jeg hvile to ganger når jeg forsøkte å gå raskt fra markedet til te-huset. Nå var det mulig å småjogge opp.
Kvelden var høgtid. Etter å ha brukt samme T-skjorte i 2 uker var det uendelig bra å få på seg en ren etter en skikkelig vasketur i bekken. Brukte nå også ”sovesokkene” slik at jeg var nesten ren. Antall truesbytter på 3-ukers turen var 4.
Ikke akkurat luftpost..... Tidlig krøkes....
Traff på danskene som jeg hadde snakket med ved flere anledninger tidligere. En av gutta hadde fått mageproblemer, noe de fleste av oss hadde hatt, og ville ned for å bli kvitt dem. Jenta som var veldig hyggelig, så sliten ut og da vi kom frem så jeg henne sitte allene i bunne av bakken, gutta hadde forlatt henne, slå ut med armene og trenge hjelp. Gikk da ned og fikk gitt henne noe vann og jakken min. Den fornøyelige delen av historien var etterpå da jeg fortalte folket dette, ”I saw that beuatiful woman sitting down there asking for water. What does a man do?”, Peter skjøt da inn, ”Give her your phone number”. David og John var veldig snille etterpå da vi tok dem igjen. Sørget for å isolere ”gutta” hennes slik at vi fikk snakket litt sammen.
20.
oktober Phankding til lukla
Hadde det litt morro med Mark. Han er best og raskest, gjør en noe tøft gjør han noe som er dobbelt så tøff. Han var litt redusert etter dårlig matlyst og -inntak i høyden. Merket at han ble kortpustet i bakkene. Nok en gang gikk han fra en rast når jeg og John ikke ville reste. Jeg var 10 meter forand og så han speedet opp. Så gjorde jeg. Ventet på ha i utkanten av Lukla slik at han i hvertfall kom først frem. Mannen satt etter en halv time med hodet i bordet.......
21.
oktober Lukla
til Kathmandu.
Gjengen som passet på oss.
Godt å komme frem til hotellet og kunne slappe av i badekaret med en avis. .....
Hele folket på Kala Pattar
Linker til andre sider